Gjennom et godt mørna liv, er det episoder du aldri glemmer. Barne- og ungdomstida finner deg, gjerne satt i scene av et byråkratisk styresett mannen i gata skjønner lite av. Gleder og sorger går hånd i hånd. Det er da du tyr til kulturens mangfold, til de kunstnere som du føler uttrykker noe du selv har følt på kroppen.

Terje Tysland har, gjennom sine tekster og sin musikk, vært en viktig bidragsyter i så måte. Gjennom over 30 år som artist, de første årene som gitarist i legendariske Prudence, har Terje preget norsk rock mer enn hva NRKs og Akersgatas musikkjournalister noen gang vil forstå. Med tekstene til bl.a. ”No går det på rævva” og ”ka fa’n e du så gla’ ferr” ble han bannlyst i NRK. Hans grasrotskildringer av livet på skyggesiden, og beskrivelser av livet til den menige mann og kvinne, har aldri falt i smak hos den hippe garde av rockjournalister.

I dag, når vi skriver juli 2004, er likevel Terje Tysland stadig en av Norges mest populære artister. Fulle hus på konserter med publikum i alle aldre, platesalg helt i Norgestoppen, og til og med opptredene i NRK i tillegg til alle de andre nye mediekanaler, beviser at Terje stadig har et grep om sine fans. I tillegg til sin hverdagspoesi og sitt særegne musikalske uttrykk, som stadig får mer preg av vinteropphold i sydlige strøk, har Terje Tysland vært en musikerfabrikk av de sjeldne. Kjente musikere har ofte startet sine karrierer hos Terje. Av disse kan nevnes Morten Skaget, aka Morty Black i TNT, Steinar Krogstad fra band som Stage Dolls, Vagabond og flere av musikerne som nå spiller i Åge Aleksandersens Sambandet, har alle vært blant Terjes backingmusikere.

Den nye plata, ”Det go’e liv”, er på mange måter en oppsummering av Terjes liv de senere åra. Her er nye historier og betraktninger fra mannen med det fargerike liv rikt på kontraster.

La oss håpe at vi kan dele ”det go’e liv” med Terje Tysland til vi en dag kan ”grævva han ned som han e”. Kjenner jeg Terje rett blir det ”heile livet for dæ” i mange år til. Jeg tåler i alle fall å leve i skyggen av hatt og frakk i uendelighet..

Inge Holmen